Forsiden Om meg Min største kjærlighet Jentene mine Kontakt meg

Hund betyr ansvar - min historie!

12.10.2013 @ 06:43 i Blogg 0 kommentarer

Det og ha hund er krevende. Det er et stort ansvar, og man må tenke på det før man anskaffer seg en hund. Det og ha hund er noe av det fantastiske jeg har hatt. Hele livet har jeg ikke hatt så mange venner, fordi jeg rett og slett slet mye med selvtillit og følte meg mye utenfor. Derfor var min hverdag på skolen veldig utfordrende, mer enn de fleste kan tenke seg egentlig. Jeg har alltid likt hunder, selv fra jeg var liten. Det har alltid vært en hund i familien, som jeg har fått god kjemi med. Har aldri vært redd hunder, noe jeg er veldig glad for.

Min historie.

Så fort jeg ble sammen med Mike, var vel egentlig da jeg fant ut at det var på tide med en liten firbent venn. Vi var vel ganske raske med og ta den avgjørelsen, uten å tenke på rasevalg eller noe slikt. Noe som jeg idag ser på som veldig dumt. Fordi det er utrolig lurt å sjekke ut raser, lese om dem, lære om dem, og velge en god oppdretter før du velger hund/rase. Dette gjorde vi ganske spontant, og skaffet oss en Japansk Spisshund med navnet Sakira. Hun var en nokså nydelig frøken. Mamma-båndet ble fort knyttet til henne. Sakira var en frøken som var litt sta, men veldig herlig personlighet. Den personligheten vil jeg nok aldri glemme. Ettersom årene gikk ville vi ha en til, det ble mer planlagt. Fra jeg var liten hadde jeg alltid hatt lyst på en Lassie hund som jeg så fint sa. Men ettersom jeg ble større, ønsket jeg ikke ha en stor hund. Jeg har vel alltid vært glad i små hunderaser, som tilsier av hva jeg har per dags dato. Vi valgte og sjekke ut rasen Shetland Sheepdog, som jeg fikk høre var en mini-versjon av Lassie. Og leste mye om rasen, og lærte ganske mye på kort tid. Vi så på en del oppdrettere som drev med denne rasen her i Norge, og fant fort ut hvem valp vi ønsket. Kennelen holdt til i nærheten av Lillehammer, og for oss var ikke det lange veien og kjøre. Vi tok snarest kontakt, for og høre om de hadde igjen den nydelige, lille, vakre tispa i sobel. Den frøkna var ledig, og vi ble utrolig glade! Vi så lenge fram til den dagen vi skulle hente frøkna vår, og jeg husker datoen enda. Det var 3.juli, 2011. Da vi kom frem, for og hente skjønnheten vår, ble vi sittende og skravle med oppdretteren. En utrolig herlig, omtenksom, og snill person. Vi måtte selfølgelig også kose på de andre valpene som var der. Etter noen koselige timer med skravling, og valpe-kos tok vi turen hjemover.

De første nettene med Athena gikk supert, hun lærte seg og tilvenne seg i bur, og vi begynte sosialiseringen ganske kjapt da vi hadde hundekurs en gang i uken. Athena har vel fullført 4 lydighetskurs iløpet av tiden hennes. To grunnleggende kurs, samt to vidregående kurs. Athena lærte utrolig kjapt, og har en ståpå vilje som jeg beundrer! Vi har prøvd oss på endel hundesporter/aktiviteter med henne, og hun trives i veldig mange av dem. Vi prøvde oss på Utstilling med hun som valp, hun fikk gode kritikker og god plassering, men som tiden gikk fant vi ut at Utstilling ikke var noe for henne, hun var og for liten for dette. Men det gjorde ingenting, fordi vi er utrolig stolte uansett av hva hun har oppnådd med denne hundeaktiviteten. Vi visste at Athena var super dyktig på å løpe fort, dette var noe vi måtte utforske videre. Derfor prøvde vi oss på Agility. Vi har ikke debutert enda, fordi vi vil trene og bli litt mer bevisst på hva den sporten innebærer. Men en ting er ihvertfall sikkert - jeg tror ikke vi skal slite med og klare dette sammen. Fordi vi er et herlig team som samarbeider fryktelig godt! Og med hennes ståpå vilje, og god konsentrasjon vil vi klare det veldig godt. Vi hadde allerede prøvd oss på Hverdagslydighet, dette er noe vi enda driver med. Lydighet har vi og prøvd oss på, dette mestrer hun veldig godt. Vi har også vært innom spor. Athena kan lære mye, og hun elsker og jobbe! Nå går Athena mot sitt 3år, og hun begynner og bli stor jente, og voksen dame. Jeg er fryktelig stolt av henne som "hunde-mamma".


Etter en stund som tiden gikk, hadde vi også lyst på en til. Blue merle var fargene vi hadde sett på, også fordi de er helt herlige. Dette planla vi også veldig godt. Vi fant et oppdrett som hadde hatt kull i nærheten av Hemnes. Vi tok kontakt og fikk vite at den valpen vi ønsket var ledig. Med Lykke har vi fått følge henne fra hun var 1 uke gammel, og det er noe jeg setter veldig stor pris på. For jeg følte vi fikk bli kjent med henne helt fra dag 1 omtrent. Frøkna valgte vel egentlig oss som eiere også, da hun som liten var en pøbel og skulle bite i sokkene våres. Hu elsket og sovne på fanget, og kos er noe hun ikke klarte seg uten! Ettersom ukene gikk, og hun ble større gledet vi oss til og få henne med hjem, så vi kunne vise hun til hele verden. Både familie og venner ble fort glad i lille Lykke-trollet vårt. Lykke gikk godt overens med både Sakira og Athena. Lykke har alltid vært en glad hund, som elsker fart og moro. På treningsfronten er hu veldig dyktig på mange sporter. Vi har jo vært innom på Utstilling, der har hun gitt gode plasseringer og kritikker. Veldig stolt over innsatsen hun har gjort. Desverre er hun litt for stor for den type sport, men det gjør ikke oss noe. Det finnes såå mye mer en kan finne på med hunden sin. Vi har vært innom Agility, der er hun rask, men litt "surrete" enda, dette er jo fordi hun fortsatt er litt valp i hodet. Vi ønsker å prøve mer med denne sporten etterhvert. Spor, lydighet og hverdagslydighet tar hun kjapt og fint. Lærer fort, og er sta, så hun gir seg ikke. Lykke har lært utrolig mye på kort tid, allerede nå i November fyller hun hele 2år. Det er rart hvor fort tiden faktisk går. Hun og Athena er blitt mer som søsken enn de er som venner. De leker ofte sammen, og finner på mye sprell. Ja, du leste riktig. De finner på mye sprell. Jeg er utrolig stolt av dem begge to. De er mer enn bare hunder for meg, de er faktisk mitt alt.


Tilslutt hadde vi 3 hunder. Jeg skal ærlig innrømme at jeg og Mike ikke var no særlige modne da vi valgte og skaffe oss første hunden vår, Sakira. Det var et spontant valg, vi var unge, og dumme. Jeg føler meg som verdens værste hunde-eier den dagen idag, når jeg sitter og tenker over det. Men så gjør man dumme valg her i livet, og lærer som regel av dem. Det har absolutt vi gjort. Det var nok ikke tidspunktet for oss og skaffe oss en hund etter bare noen dager. Men igjen så er jeg utrolig glad for at jeg fikk muligheten til og få kjenne Sakira. For hun hadde en utrolig herlig personlighet jeg aldri noensinne har sett i noen andre hunder. Hun var unik, det kan jeg med hånden på hjertet si at hun var. Til tross for dårlig tidspunkt, så ga vi henne masse kjærlighet, og trygghet. Vi ga hun opptil flere og flere hundekurs, for hun slet endel med stress, og klarte ikke tilvenne seg de to nye jentene i familien. Samt at hun aldri var noen flokk-hund. Vi prøvde veldig mye metoder for og få ned stresset, men det tok overhånd. Tilslutt tenkte vi at det beste for Sakira, var og få et nytt, trygt og koselig hjem. Hun fortjener det. Det er desidert det vanskeligste valget jeg NOEN gang har gjort. Fordi, hun var min første hund. Hun fikk meg til og føle meg "hel" som person, hun ga meg selvtilliten jeg aldri hadde klart å fått tidligere. Hun var rett og slett en fryktelig stor del av meg. Og det å faktisk ta valget, var et mareritt. MEN, det beste for henne. Og jeg vil det beste for dyra mine. De skal slippe å lide, eller ha det vondt uansett måte. Tiltross for et veldig vanskelig valg, har Sakira den dag idag et herlig hjem. Med to andre hunder, og noen hester. Hun kan gå fritt og "leve livet" uten stress og andre vanskeligheter. Jeg er fryktelig glad at vi tok det valget vi gjorde, for vi ser at hun har det mye bedre nå. Eierne er veldig snille, de har latt oss få lov og komme å besøke henne ofte. Noe vi setter enormt pris på. Så vi ser at hun er en ny hund, med et nytt og bedre liv. Og dette er noe vi unner henne av hele vårt hjerte. Den dag idag har Sakira fått seg noen nydelige valper som bare er helt herlige, hun er blitt en voksen, moden og nydelig hund som har fått det mye bedre. Det varmer hundemamma-hjertet mitt og se at hun stråler av glede og har det kanonbra der hun er nå. Og jeg er takknemlig for at vi får lov å besøke hun.

Hele meningen med innlegget mitt er vel bare å fortelle min historie, om at man gjør dumme valg her i livet, som kan slå ut på deg senere i livet. Man må ta tøffe valg, og gjøre det som er det beste for hunden din. Selvom jeg har vært dum en gang i tiden, så føler jeg likevel at jeg har lært fryktelig mye. Jeg vet at man må lære og lese mye om eventuelle hunderaser, og ikke minst tenke seg om før man skaffer seg hund. For med hund, kommer det ansvar. Og det ansvaret er STORT. Så, til tross for dumme valg, har jeg lært sinnsykt mye.

Og jeg er takknemlig for at jeg idag har to herlige hunder, som går fantastisk fint sammen. Og likevel er jeg stolt over at Sakira har fått nytt hjem. For i hjertet mitt vil Sakira være, selvom hun ikke er vår lenger.

Høsten, en fargerik og flott årstid!

01.10.2013 @ 01:37 i Kontakt meg 0 kommentarer

Hello October! 

Vi er endelig kommet inn i Oktober. Det er bare to måneder igjen til jul, og nå begynner alle jule-forbredelsene! Til helgen skal vi nemlig ta julebilder her hjemme.
Må få gjort det nå, slik at jeg kan begynne med julekortene. De må sendes ut i November for og komme frem tidsnok til jul. Så har litt og gjøre! 
Julegavene har vi ikke begynt på eksakt, kun noen få. Resten må gjøres nå iløpet av Oktober måned, senest i November. Så kontrollfreak som jeg er, må ting gå som planlagt.
Det er litt av en liste i år, hele femten pakker til jul skal handles inn, og pakkes inn. Og ikke nok med det, så skal seks bursdagsgaver kjøpes og pakkes inn de også. Det er dyrt på høsten gitt!
Har begynt og glede meg til jul, kommer sakte men sikkert. Ifjor på denne tiden var jeg og mannen min utrolig spente, for da skulle vi til London i November. Vi ønsket oss tur dit i år også, men pengeboka sier nei, så vi tar det igjen neste år! Kanskje allerede i januar, da er det mye salg! 

Det skjer mye fint fremover mot jul. Det er jo bursdager for noen i familien. Lykke, hunden vår blir 2år gammel. Det blir julegave-shopping, og julekort laging! Fotografering i studio skal vi også! Og ikke nok med det skal jeg og mannen på kjærestetur i Gôteborg i Desember. Det blir koselig! Prøver og få til et Spa-hotell. Dette er noe som er fortjent, og vi trenger! Pleie forholdet er viktig! 
Mye annet også som skjer, men det vil jeg ikke røpe her! ;-) Har bursdag også i desember. Det er alltid noen stressende måneder mot jul, men alt i alt er stresset verdt det når man kommer dit. 

Julen bringer ikke annet enn glede, kjærlighet, trygghet og ikke minst kos! 


 

Dårlig blogging!

20.09.2013 @ 04:42 i Blogg 1 kommentar

Det er noen dager siden sist jeg blogget. Jeg har rett og slett helt glemt det. Og det beklager jeg virkelig! De siste dagene har det skjedd altfor mye. Mest negativt vil jeg nå si.. Håper det bedrer seg! Uansett.. Nå har den nye programoppdateringen til iPhone kommet! Nemlig iOS 7! Og jeg elsker den! Det er som og ha en helt ny telefon! Sykt bra!

Sånn utenom det. Fremover kan jeg ikke love mye blogging, men jeg skal blogge så mye jeg kan. Det er nemlig sånn at jeg begynner i terapi mot psyken min igjen, samt endel med tanke på jobb muligens (?) så jeg er usikker på hvor ofte jeg får tid til blogging! Nå skjer det som sagt mye ut mot jul, og jeg har mye godt i vente! Mer vil jeg ikke si! annet enn at drømmer kan bli sanne hvis man vil de skal bli sanne!

Ønsker alle en flott helg!

Kontakt meg

10.09.2013 @ 17:30 i Kontakt meg 0 kommentarer

Hvis du lurer på noe, har noen spørsmål om bloggen eller lignende, så kan dere alltid spørre i kommentarfeltet. 
Men gjerne send til mailen min også: Andrea.hagberg@gmail.com.

Ingen spørsmål er dumme! 

Jentene mine

10.09.2013 @ 17:26 i Jentene mine 0 kommentarer

ATHENA

Lille snuppa kom til verden 11.mai 2011, og var en velskapt nydelig frøken. Hun er en Shetland Sheepdog.
Vi hentet henne hjem i starten av juli måned. Hu tok seg fort til rette i hjemme vårt.
Hu sov gjennom første natten, og nettene etter sov hun også gjennom. Athena har alltid vært ei frøken med sterke meninger.
Vi begynte når hun var tre måneder på kurs da mannen min holdt mye kurs før. Hu lærte utrolig fort, veldig moro og se på!
Athena er en sprudlende glad hund. Hu elsker mennesker og vil gjerne hilse på alle og enhver når vi går turer. 
Når hu blir glad, viftes det på halen, og hu liker og stå med rompa/bakparten mot de hu får kos av! Dette er hennes måte og vise glede på! 
Athena har en utrolig fart, som vi har prøvd oss på med Agility, og det er veldig moro! Det er noe vi vil prøve mer av med tiden! 
Athena har en helt herlig personlighet, og det er virkelig en unik personlighet hun har. Har ikke sett maken på andre hunder. 
Athena er en liten Shetland Sheepdog av rasen, men iblant tror hun at hun er større enn noe annet! Og hun liker og tøffe seg veldig mye! 
Hun er liten iforhold til standard, men for oss sier ikke det noe! For oss er hun perfekt og vi kunne ikke fått en bedre hund!
Jeg og Athena har et veldig spesielt bånd mellom oss, som ikke kan beskrives egentlig. Så sterkt bånd har jeg aldri hatt med en annen hund før. 
Athena er som sagt glad i fart, men hu er også dyktig på lydighet, samt mye mer. En frøken med mye futt i, og som ønsker å lære masse! Så vi skal prøve oss på noen aktiviteter.
Et liv uten Athena ville vært et trist og kjedelig liv, fordi hun skaper så utrolig mye glede, og det er aldri kjedelig med den frøkna! Vi finner alltid på noe moro og gjøre.

Jeg er så glad i deg jenta mi! 


LYKKE

Lykke kom til verden 27.november 2011, bare noen måneder etter vi hadde fått Athena. Lykke er også en Shetland Sheepdog.
Vi synes ikke det holdt med en, og ville derfor ha en til. 
Hun fikk navnet "Lykke", fordi den tiden hadde vi en tøff periode, og vi bestemte oss for at vi ønsket noe som kunne gjøre oss lykkelige, derfor falt navnet på Lykke. 
Vi angrer absolutt ikke på navnvalget fordi det navnet passer hun utmerket!  Lykke er en jente som liker og fjåse mye. Men også en veldig sprudlende glad jente.
Hu blir også fort klagete hvis hu ikke liker at vi sier ifra til henne. Lykke er ei snuppe som er glad i forskjellige aktiviteter hun også, blant annet lydighet.
Hu er flittig og veldig flink til og bruke hjernen. Det beste Lykke vet, er og få kose i sofaen med enten Mike eller meg. Gjerne lage litt kose-lyder også. 
Lykke og Athena ble fort bestevenner så fort de ble kjent med hverandre, men det er ingen tvil om hvem som er sjefen i huset. 
Lykke er litt for stor for den standarden hu skal være, men for oss betyr det ingenting! Hun er en frisk, glad og flott hund, det er det som betyr noe for oss.
Hun har en flott personlighet, men en rar en også. Når hu møter mennesker blir hu glad, men får hun kos, kommer de kose-lydene og hu snakker veldig mye.
Lykke er en lærevillig og flink snuppe, som er spesielt glad i lydighetsbiten. Spor har hun og vist mye fremskritt på! 
Lykke er en hund jeg aldri ville byttet for noe, hu er perfekt på alle måter. Blitt utrolig glad i henne.

 

DE ER MITT ALT, OG JEG KUNNE IKKE BYTTET DE UT MOT NOE! 
DE ER BARNA MINE, OG JEG ELSKER DE OVER ALT PÅ JORD!










 

VI ER MED I LUKSUSFELLEN!

10.09.2013 @ 16:50 i Blogg 0 kommentarer

Neste sesong av Luksusfellen skal vi være med i. Den kommer på nyåret en gang neste år! Det har vært utrolig spennende og få bli med på Luksusfellen! Fordi, vi har lært veldig mye. Det at vi ble med, har jeg ikke angret et sekund på. Det var tøft og legge frem alt om livet sitt på bordet, men samtidig en god følelse også, fordi vi fikk hjelp. Når det nærmer seg nytt år får jeg vite mer eksakt når det kommer på tv. Men inntil videre vet jeg veldig lite, så jeg kan ikke si så mye om det! Eventuelle spørsmål dere lurer på, så kan dere bare prøve og stille dem, så skal jeg se om jeg får svart så godt jeg kan!
 

Min største kjærlighet

Jeg traff verdens herligste gutt en høstdag i 2005. Vi ble fort godt kjent. Vi begynte og treffes utenom skolen, og ble etterhvert sammen.
Vi ble sammen 2.mars 2006, og den dagen husker jeg så godt. Jeg fikk komme på besøk til deg, du hadde planlagt filmkveld. Vi satt oss ned og så på film.
Vi koste oss også med pizza som du hadde laget. Under hele filmen kunne jeg ikke tenke på noe annet enn deg, vi satt og holdt hender. Tankene mine var på deg hele tiden.
Vi satt oss mer og mer inntil hverandre, og tilslutt lente du deg over meg å kysset meg. Det var den beste følelsen jeg har følt noen gang. Da jeg kom hjem, husker jeg du sendte meg en sms hvor det stod.
"Er vi sammen nå?" og jeg svarte tilbake at vi var det. Dagen etter på skolen var jeg hele tiden fnisete, og alle lurte på hva jeg fniste sånn for. Bare de nærmeste venninene fikk vite det. Du sendte meg tekstmeldinger hele tiden, og jeg merket at hjertet mitt hoppet over to slag hver gang. Jeg var stup forelsket i deg! Husker jeg lagret deg som "Gutten min" på telefonen, og la til bakgrunnsbilde på telefonen min. Det kriblet overalt i magen. Husker ett års dagen vår, den feiret vi med god middag og film. Slik fortsatte det hvert år. Vi forlovet oss 16.oktober 2009. Husker jeg fortalte det til venner og familie. De ble veldig glade på våres vegne, men ikke alle var helt fornøyde. Vi flyttet i egen leilighet 2010 med en god venn av oss. Vi bodde med han en stund, til vi flyttet for oss selv med hundene våre. Ifjor, 21.juli 2012 giftet vi oss, og det er den vakreste dagen noensinne. Det minnet meg om på hvor sterk kjærligheten er, og minnet meg på den dagen jeg møtte deg for første gang da jeg gikk opp alteret. Nå har vi vært sammen i snart 8år, vi har vært samboere i 3år, og gift i over 1år. Lenge leve kjærligheten.



 

Om Andrea Lovise

10.09.2013 @ 05:32 i Om Andrea Lovise 0 kommentarer

Mitt navn er Andrea Lovise, og jeg ble født en kald vinterdag  - 13.desember 1991. Jeg er døpt etter min oldemor, og fikk dermed mellomnavn Lovise. Jeg har alltid vært ei lita sta jente opp gjennom oppveksten min. Jeg bodde med mamma alene fra jeg var født til jeg var rundt to år gammel. Da jeg var to flyttet jeg og mamma til Fetsund, mamma hadde fått seg kjæreste. Han ble fort en pappa rolle for meg, noe jeg synes var fantastisk. Mamma og pappa begynte og bygge hus noen år etterpå, og vi flyttet inn etterhvert. Mamma fikk først Malin også Markus. Søsknene mine som jeg er uendelig glade i. Årene gikk, og jeg vokste og ble større. Slet mye på skolen, klarte ikke alltid henge med. Jeg fikk ekstra timer for og komme igang. Da jeg begynte på ungdomsskolen ble ting litt enklere, jeg klarte å henge litt mer med. Da jeg startet der møtte jeg en fantastisk gutt, jeg hadde vært utrolig sjenert i alle år men denne gutten fikk meg til og føle meg spesiell og da var jeg plutselig ikke sjenert lenger. Vi begynte og treffes mer og mer utenfor skolen, og det ble oss tilslutt. Jeg har fullført tre år på vidregående, og skulle begynne på høyskole i Oslo høsten 2010 - NKF. Jeg fikk gått der en ukes tid, og merket at noe ikke stemte. Jeg slet  mye med angst. Jeg fikk psykolog og ble satt i behandling. Stoppet på skolen for og komme meg på bena. Ble hjemmeværende, noe jeg enda er den dag idag. Ble feilbehandlet i to år, først nå blir jeg tatt taki ordentlig. Nå er det tre år siden jeg ble hjemmeværende, og det er både tøffe og bra dager om hverandre. Prøver så godt jeg kan og se positivt på livet, selvom det er hardt. Likevel bor jeg sammen med mannen min. Vi giftet oss ifjor, 21.juli. Verdens beste dag, og jeg kunne ikke tenke meg et liv uten han. Vi hadde vært sammen i fire år da han fridde til meg, og tre år senere ble vi gift. Vi har også to hunder. Athena og Lykke, som er en rase av Shetland Sheepdog. En nydelig rase man bare forguder over alt på jord. Athena kom til verden 11.mai 2011, og vi hentet henne hjem en vakker dag i juli. Vi var overlykkelige da vi hadde nurket vårt, men etter et halvt år senere fant vi ut at vi ønsket oss en til. Lykke kom til verden 27.november 2011, og vi hentet henne en kald januar dag. To velskapte hunder vi bare forguder og som er verdens herligste! Vi er heldige, og vi er lykkelige. Sammen bor vi i en leilighet, som vi trives ufattelig mye i. Det har blitt veldig hjemmekjært her nå, og det er vi fornøyde med. Det ble noen tøffe år for oss, for i våres meldte vi oss på neste sesong av Luksusfellen som går på tv3. Vi begge hadde slitt økonomisk veldig lenge, så det var på tide og rydde opp i sakene. Vi er en veldig lykkelig familie på fire. 




 

  • Andrea Lovise 21, Fet
    Hei! Jeg er en lykkelig jente ved navn Andrea Lovise. Jeg er 21år gammel. Jeg er gift med verdens herligste mann. Sammen har vi to nydelige hunder. Athena på to år, og Lykke på snart to år. Sammen er vi en lykkelig familie på fire.
  • Innhold 2
  • Innhold 3
hits